Innsendte bidrag

I konkurransen "Din barndoms yndlingsrett" fikk vi mange bidrag. Her kan du lese noen av bidragene:

Foto: Lisa Westgaard

Vinneren av konkurransen
«Din barndomsrett»

Vinnerbrev_IneEmilie


 

Pappa’s Hummer&Kanari 
Elsket når pappa satt denne herligheten på middagsbordet. Har spurt han i voksen alder hva det faktisk var, overraskende svarte han: Nei, det var vel aldri det samme. Tok restene av middagen fra dagen før, toppet med hvit saus og ost, og gratinerte i ovnen. Alt blir godt med fløte og ost :) 

 



Historien om "Sånnåsånn"
I mine yngre dager hendte det at far serverte kokt torsk, poteter og kokte gulrøtter med litt smeltet smør til middag. Dette var ikke favorittretten til oss barn, og vi var noe motvillige. Men min far, som tidligere var kokk, fant en enkel, og veldig lur løsning. Han tok en gaffel, og moste både fisken, potetene og gulrøttene på tallerkenen vår. Han tilsatte litt smeltet smør, og blandet det hele sammen. Resultatet ble en slags potet/fisk/gulrotmos.   "Se her,"  sa han, mens han viste hvordan vi skulle gjøre det. "Du gjør bare sånn, og sånn, og sånn, og sånn og sånn" fortsatte han, mens han blandet det hele til en mos med gaffelen. Dette ble noe helt annet, og vi barna spiste det med stor appetitt, det var velsignet godt rett og slett.   Navnet på denne nye banebrytende retten, som man lagde ved å bare gjøre "sånn og sånn og sånn og sånn", ga seg selv. Det måtte bli "Sånnåsånn".  Siden den gang, når far skulle servere kokt torsk, sa han aldri at det var fisk til middag. Når vi spurte, svarte han "I dag er det Sånnåsånn til middag". Og vi barna gledet oss. Sånnsånn var rett og slett blitt en favoritt blant oss barn.  Håper dere likte historien.   
 
Når eg var liten og hadde bursdag så fikk eg som mange barn velge middag. Men hos meg var det ikkje pizza, pølser eller lignende. Men stekte torskehoder. Fremdeles noe av det beste eg får å spise men ingenting slår pappas stekte torskehoder. Over 20 år siden far gikk bort men smaken av de fantastiske måltidene han skapte sitter i minnebanken. 

 



Kjærlighet til god mat tilberedt fra bunnen

Dette er en enkel historie om kjærlighet til god mat tilberedt fra bunnen av, og kjærlighet til hun som laget den. Mine barndomsminner fra langt nord i landet vårt, hos bestemor og bestefar, er fortsatt levende. All mat min finske bestemor laget, ble tilberedt med gode, kortreiste råvarer, og en god dose kjærlighet. Finnebiff med reinskav (fra stek), bacon, potet, løk, krydder og fløte var det beste jeg kunne få. Alt ble kokt lagvis i samme gryte, men det kan også lages i stekeovnen. Multekrem til dessert runder av matopplevelsen. Duften av finnebiff bringer, den dag i dag, frem minnet om min høyt elskede bestemor.  

 


 

Spekeskinke med nypotet og sukkerertstuing
Spekeskinka var saltet, tørket og hang på loftet. Vi så på den å bare ventet på at gjøken gol for da var skinka ferdig sa mor. Sukkererter hadde vi i hagen, så da nypotetene kom var dette et stort matminne fra barndommen. 

 


 

Den ultimate barndomsretten min må bli oldemors havresuppe med rosiner!
Hun hadde alltid det til dessert når jeg var på besøk og spiste middag hos henne! Det er den retten jeg savner mest i fra barndommen. Var ofte på overnatting hos oldeforeldrene mine da jeg var liten og jeg kjente nå meld jeg skriver dette hvor mye jeg savner den tiden! Fikk aldri oppskriften hennes før hun døde og synes ikke de jeg har funnet på nett gir samme smak som jeg husker. Dessuten er det ikke en rett (eller dessert som det kanskje egentlig er) som mange bruker den dag i dag. Så den savner jeg virkelig 😍 

 




Langtidssteik oksesteik

Hver sommer på 70 tallet var jeg dreng på gården til morfar og mormor på Voss. Mormor Jørgina Madsen var husets klippe som også var ei eminent kokke. Hun hadde flere spesialiteter, men ku og okse var en viktig del av ingrediensene da de drev med kyr. Av alle hennes gode middager var det jeg den gangen kalte "flatt kjøtt" (blei skåret opp i tynne skiver, derav navnet), som var langtidssteik oksesteik, som var min favoritt. Steika ble som oftest steikt innpakka i folie for å ta vare på kraften, noe som gjorde kjøttet utrolig saftig og smakfullt. Hun brukte ikke anna tilsetning enn salt og pepper slik jeg husker det. Krafta ble brukt til å lage brun saus fra grunnen av, og da tror jeg at hun brukte ei blanding av godt smør og melange margarin, eller muligens bare melange. Ved sida av var det skrelte poteter som "nuppa seg" (ho la poteten være i gryta før servering med et håndkle og ei pute over for å kvile seg litt før servering). I tillegg kokte gulerøtter (søte) skåret i skiver og grønne søte erter. Så enkelt, men likevel så fantastisk at jeg får vann i munnen bare av å tenke på det! Mormor døde i 2014, 103 år gammel, og var i floren helt til ho var 86 år. Ei ekte Vossabudeie som mange fortsatt savner.