Maten er en viktig del av vår kulturarv
Kjøttkaker, fårikål, pinnekjøtt og lutefisk er eksempler på retter som har blitt til gjennom den særnorske kulturarven. Det er blitt en del av vår identitet, det som gjør oss til nordmenn, eller nordlending, østlending, sørlending eller vestlending.
Natur og klima har satt sitt preg på norske mattradisjoner. I tidligere tider var man nødt til å finne naturlige metoder for å kunne oppbevare matvarene over lenger tid. I løpet av en kort sesong måtte man produsere og konservere mat for et helt års konsum. Man tørket, saltet, gravet, røkte, hermetiserte, syltet og saftet. Ferskt kjøtt spiste man i liten grad og stort sett bare i slaktetiden på høsten.
Ut av konserveringsmetodene kom det lekre og unike retter som for eksempel pinnekjøtt, som har sitt opphav i områder med sauehold og røtter tilbake til det gamle norske bondesamfunnet hvor saltet og tørket kjøtt var en viktig del av kostholdet. Pinnekjøttet stod spesielt sterkt på Vestlandet, men har med tiden bredt seg over hele landet og blitt en del av vår felles kultur.
Mattradisjon overføres over flere generasjoner og binder sammen det gamle og det nye for å skape en historisk kontinuitet. Kulturen knyttet til mat er samfunnets felleseie og går i arv fra generasjon til generasjon. Og med kulturen tenker man ikke bare på retten i seg selv, men også i produksjon og fremstilling av råvarene. Sau fra vest, fisk fra nord og korn fra øst er alle ingredienser i en norsk matkultur som er rik på variasjon, bredde, smak og utvalg.
Fjordland er med på å ivareta mattradisjoner gjennom tilgjengeliggjøring av nasjonalretter til befolkningen. Vi har over 60 forskjellige middagsretter og grøter i vårt sortiment og mange av dem representerer norsk matkultur på sitt beste. Uten disse rettene ville vi mistet mye av vår identitet. Derfor er det viktig å ivareta disse rettene for nye generasjoner. Og kanskje blir noen inspirert av våre produkter, slik at de velger å lage det selv fra bunnen av?