Plast og mattrygghet: Hva vi gjør for å sikre trygg mat

Hos Fjordland merker vi at flere stiller spørsmål, og det gjør oss skjerpet. For når engasjementet øker, må vi være tydelige på hvordan vi jobber for å sikre tygg mat.

De fleste rettene fra Fjordland tilberedes med en metode som heter sous vide. Dette er en skånsom varmebehandling som er mye brukt i restaurantverdenen. Den gir god temperaturkontroll, bevarer smak og næringsinnhold, og gjør konserveringsmidler overflødige.
 

Følger forskningen tett

Samtidig vet vi at kombinasjonen av varme og plast reiser viktige spørsmål. Dette følger vi tett. Vi blir stadig utfordret på dette temaet, og vi vet at det ikke er nok å vise til at vi holder oss innenfor dagens grenseverdier og regelverk. Vi må være i forkant, ta ansvar og bidra aktivt til å innhente kunnskap. Da kan vi være helt sikre på at alt vi produserer er trygt.

Reduserer bruken

– Vi kommer ikke unna plast, sier Christine Steiro, Fagleder Emballasje i Fjordland. Til vårt bruk er den best på å beskytte matvarer og redusere matsvinn. Men det betyr ikke at vi ikke skal utfordre oss selv.

Fjordland har i mange år jobbet systematisk med å redusere bruken av plast i emballasjen. Steiro har en sentral rolle i dette arbeidet, både som rådgiver i interne prosjekter og som Fjordlands representant i bransjefora, forskningssamarbeid og seminarer.

– Vi jakter kontinuerlig på plasttyper som har minst mulig negativ miljøpåvirkning, samtidig som vi jobber for å redusere mengden til et absolutt minimum, sier hun.
 

Tar kunnskapsutfordringen på alvor

De siste årene har debatten om mikroplast i mat blitt stadig mer synlig i media. Fjordland blir stadig utfordret av kunder, miljøorganisasjoner og privatpersoner på dette området.

– Å bli utfordret på disse spørsmålene ser vi ikke på som en trussel. Tvert imot gir det mulighet for å få mer kunnskap og bli bedre, derfor følger vi fortløpende med på ny forsking. 

Vi i Fjordland deltar aktivt der mikroplast og emballasje diskuteres, enten det er i forskningsprosjekter, bransjefora eller fagmiljøer.

Mikroplast og risiko

Når det gjelder risikoen for mikroplast i maten, peker Steiro på noe grunnleggende ved Fjordlands emballasje: Produktene er laget for engangsbruk, noe som i seg selv reduserer faren for slitasje og nedbrytning av emballasjematerialet.

– Mikroplast dannes oftest gjennom mekanisk slitasje og fra forsøpling, der plasten blir utsatt for nedbrytning . Når emballasjen bare brukes én gang, reduserer det risikoen betydelig. I tillegg varmes den opp på et kjøkken der plasten med stor sannsynlighet blir riktig sortert.  Derfor vurderer vi risikoen for at vår emballasje avgir mikroplast til mat eller miljø som lav, sier hun.

Støtter mer forskning

Steiro ønsker et stort, tverrfaglig forskningsprosjekt med støtte fra myndighetene. Ett som kan gi mer kunnskap og redusere usikkerheten, både for bransjen og forbrukerne.
– Vi er ikke store nok til å drive slike prosjekter selv. Vi jobber aktivt for å delta i relevante fora og stiller oss klare til å bidra når nye initiativer oppstår. Vi sitter allerede i Emballasjeforeningens ressursgruppe for mikroplast og er engasjert i relevante prosjekter.
 

Hull i kunnskapen

Thor Kamfjord, bærekraftsdirektør i Norner AS, er en av Norges fremste eksperter på plast og miljø. Han bekrefter at det fortsatt finnes betydelige kunnskapshull når det gjelder mikroplast.
Han viser blant annet til grundige gjennomganger gjort av Vitenskapskomiteen for mat og miljø (2019) og EUs "Scientific Advice Mechanism."

– Begge gjennomgangene konkluderte med at brorparten av forskningen på mikroplast enten er av for dårlig kvalitet eller mangler relevans, sier Kamfjord.
– Våre egne gjennomganger støtter dette bildet. Det er dessverre ganske lett å se at mange studier har store svakheter i både metode og vurderinger.
– Det er lett å få publisert noe som viser en negativ påvirkning, fortsetter han. Studier som konkluderer med at det ikke er noen påviselig effekt, får sjelden oppmerksomhet. Dette skaper en skjevhet i kunnskapsgrunnlaget, og det vet EU-kommisjonen også, sier han.  

Mangel på referanser og kontekst

Et annet problem er at mange studier mangler noe å sammenligne med. Da blir det vanskelig å vite om det faktisk er plasten som gjør utslag.
Han peker på et konkret eksempel der forskere mente de hadde funnet plastpartikler som migrerte ut av emballasje brukt i mikrobølgeovn     . Det som ble påvist, var kjente stoffer: kortkjedete hydrokarboner som også finnes i vaselin og leppepomade. 

– Slike forbindelser er trygge og godkjente. Problemet var at de ble forvekslet med plast. Dette skaper frykt i stedet for kunnskap.

Trenger samordnet forskning

Thor Kamfjord savner mer koordinering i forskningen, og peker på at mange prosjekter jobber parallelt uten å samkjøre innsats og kompetanse.

– Vi trenger tverrfaglige prosjekter som kombinerer ulike fagområder. Et godt eksempel er det europeiske prosjektet Brigid, som i samarbeid med plastindustrien har samlet sterke fagmiljøer for å studere mikroplast i mat og kropp, sier han.

Les mer om dette prosjektet her.

Strengt regulert

Til tross for kunnskapshull og uenighet i forskningen, understreker Kamfjord at plast som brukes som matemballasje, vurderes som svært trygg.

– Dette er blant de strengest regulerte materialene vi har, og migrasjonstester er en forutsetning for bruk, avslutter han.

En tryggere vei videre

Mikroplast er en kompleks utfordring som krever både kunnskap, samarbeid og åpenhet. For Fjordland er det ikke nok å følge regelverket; vi må også ta en aktiv rolle. Blant annet ved å dokumentere hvordan vi jobber med matsikkerhet i praksis og etterspørre mer kunnskapsbasert forskning der usikkerheten fortsatt er stor.

For oss er det viktig at du som forbruker skal kunne stole på at maten du kjøper, er trygg, og at vi har gjort jobben vår for å sikre nettopp det.